En dag la vi merke til at Wayra så ut til å spise av en lavthengende furu over innhegningen. Pussig, tenkte vi, for furu er det ikke mye mat i. Men nå har vi lagt ut både furu og bjørk til dyra og de spiser av hjertens lyst! Dette er jo morsomt og praktisk. Vi har et område med mye furu og bjørk som vi ønsker å slippe de ut i, og da får de jo masse mat! Ikke engang elgen spiser furu, så våre alpakkaer er tøffere enn elgen!