Idag fikk vi endelig beskjeden fra Mattilsynet om at den siste testen, testen for Q-feber, kom tilbake negativ og vi kunne oppheve karantenen! Temmelig nøyaktig 6 måneder med karantene for dyrene som kom i september ifjor, og tilsvarende lang tid for de tre jentene som måtte i “eksil” hos et svært så hyggelig ektepar noen minutter fra oss.

En halvtime etter at vi fikk beskjeden var vi på veien med tilhengeren for å hente de tre alpakkaene Wayra, May Munay og Yatiña. De lurte fælt på hva som var på ferde, men var mest nysgjerrige og lette å få ombord i hengeren:

Yatiña er jenta som hadde litt problemer med håravfall som var forårsaket av mangel på visse mineraler, men hun ser mye bedre ut nå selv om hun fortsatt ser litt “scruffy” ut.

Bjørg og Kalle, som har tatt vare på de tre i seks måneder, var både rørt og triste over å måtte se de forlate dem. Tårene rant da vi overrakk tre bilder, en av hver alpakka, innrammet for en fin plass i stua deres. Så kan de se dyra hver dag likevel. “Nå har jeg snakket med de hver eneste dag så det blir rart å ikke ha de her”, sa Bjørg. Flotte folk.

En liten kjøretur hjem, så var de klare for å slippes ut sammen med australierne, og dere kan tro begge flokkene gjorde store øyne da de så hverandre! Noen av jentene var mer skeptiske enn andre, men det ble skikkelig med “mingling” etterhvert, og begge gruppene var kjempeglade for å treffe hverandre. Jo flere alpakkaer, desto koseligere er det jo. Spesielt Yatiña var virkelig hoppende glad.

Som dere ser over her så snuser alpakkaer hverandre bak, omtrent som hunder :-)

Vi filmet litt av seansen (og legg merke til at de kjenner igjen Varg):

Nå står de og spiser sammen i uthuset og trives svært så godt sammen. Det morsomme er at det kan se ut som om Wayra blir matriarken for flokken.  Wayra var matriarken i trekløveret, og Beachcomber blant australierne. Det var tydelig hvordan de målte hverandre opp og ned. Kvinnfolk…

Jentene våre er hjemme.

The quarantine is over. People and alpacas are happy!

We got the happy message from the Norwegian Food Safety Authority today that the last test, the test for Q-fever, also came back negative, and the alpacas are free from the quarantine. It has taken almost exactly six months since they came from Australia in September last year (one day difference), and all that time our three girls had to be in exile somewhere else with a very nice couple.

Half an our after we got the message about the quarantine we were on the road with the trailer to pick up Wayra, May Munay and Yatiña. They were wondering what was going on, but mostly curious and loading them into the trailer posed no big problems. Yatiña is the girl who had some hairloss problems caused by lack of certain minerals, but she is improving immensely.

Bjorg and Kalle who took care of the three all this time, were both touched and sad that they were leaving. Tears were falling when we handed them a frame with pictures of all three girls, so they can still see them every day. Bjorg said “I have talked to them every day so it will be very strange not to have them around”. Wonderful people.

A short ride home, and they were ready to be released into the Australians’ paddock. You can imagine the girls of both herds got really excited when they saw eachother! Some of the girls were more cautious than others, but they soon mingled with eachother.

As you can see, alpacas sniff eachother like dogs do :-)

We made a small movie of the happening (and notice how they recognize Varg). See above.

Now they are all eating together and having quite a good time. Funny thing is that Wayra seems to become the matriarch of the herd. Wayra was the matriarch of the three, and Beachcomber was the same for the aussies. It was obvious today that they looked eachother over. Women…

Our girls are home.