Austvatn er et vakkert lite tettsted noen minutter fra oss. Fra tettstedet har man fin utsikt til flott natur og utover Storsjøen. Hvert år har de noe de kaller “Liv og røre”, men vi har dessverre ikke vært med enda. I år fikk vi egen innbydelse fra Austvatn Vel, og det satte vi stor pris på!

Dette er et klassisk norsk marked, med musikk, opptredener, massevis av boder, konkurranser for store og små, og mye mer. Alle er i godt humør og det hele er bare hyggelig. I år hadde “Liv og røre” skikkelig flaks med været også. Det var varmt i sola, men vi fikk en fin plass blant noen trær som skygget og alpakkaene fikk det litt kjøligere. Viella, Wayra og Texas hadde en jevn strøm med skuelystne. Det ble nesten en kontinuerlig prat om alpakkaer og alpakkaprodukter hele dagen, og vi fikk solgt litt varer også. Underveis tok Viella og Nina en tur rundt på markedet sammen, til stor suksess og opprop over høyttaleren.

Wayra likte dog ikke at Viella var borte. Et typisk eksempel på at “en hoppe og hennes føll er ikke to alpakkaer” som vi har skrevet om i en artikkel. Mor føler nemlig ikke at føllet kan ta vare på seg selv og føler seg derfor alene. Viella kom heldigvis fort tilbake (det er et lite marked), og Wayra følte seg roligere.

Her er vår lille gjeng igang med kosematen:

Noen karer satt og spikket rett bak oss, og fikk ofte en gjeng barn med seg på å lage diverse kjekke saker:

“Gamlekæra” spilte, men musikk for alle aldre jomet fra scenen nesten hele dagen:

Denne bikkja synes at Wayra var litt stor og skremmende:

Denne jenta var helt forhekset av jentene, og kom tilbake minst fire ganger i timen med et stort smil om munnen:

En svært bestemt, men hyggelig gutt vet nøyaktig hva disse dyrene var:

En av de lokale småjentene underholder, helt alene, med dans fra scenen:

Jentene var glade for å komme hjem etter noen timer, men vellykket var det!

Etter at vi slapp jentene ut hos de andre hjemme dro vi straks ned til karantenen for å sjekke status på den nye criaen der. Kimberley har ikke vært helt rolig når criaen vil ha mat, så vi har satt de sammen i eget rom et par dager. Nå ser heldigvis saken bedre ut, og idag sjekket vi de igjen. Så bra ser det ut at vi har sluppet alle ut av fjøset så de får litt frisk luft i det fine været, og dere skulle sett hvor glade de var! Hopp og sprett alle veier, og criaen løp fram og tilbake av glede. Godt å strekke på beina!

Alpacas on the market in Austvatn

Austvatn (“East Lake”) is a beautiful little village a few minutes from us. The village has fine views of the beautiful nature and of the lake Storsjøen (“Great Lake”). Each year they have a much visited market, but we have unfortunately not been a part of it yet. This year, we received a special invitation, and it was much appreciated!

This is a classic Norwegian market, with music, performances, lots of booths, contests for all ages, and much more. All are in good spirits and everything is just nice. This year the market was really lucky with the weather too. It was warm in the sun, but we got a nice spot among some trees that shaded and alpacas were a bit cooler. Viella, Wayra and Texas had a steady stream of curious onlookers. It was almost a continual chat about alpacas and alpaca products all day, and we had sold some products as well. Along Viella and Nina took a walk around the market together, much to the success and appeal of the speaker.

Wayra did not, however, that Viella was gone. A typical example of "a female and her cria are not two alpacas" that we've written about in an article. In fact, the mom does not feel the foal can take care of themselves and feel alone. Viella fortunately came back quickly (it's a small market), and Wayra felt calmer.

You can see some pictures from the market above. One of the pictures shows a dog which got a little scared by Wayra. The young girl in the third from last picture was completely transfixed with the alpacas and returned about four times every hour with a big smile. The boy just underneath was very certain he knew exactly what kind of animals this was! The last picture shows a young girl performing in front of the entire crowd all by herself, and there were more like her.

The girls were happy when we got home and released them into the paddock with the others. We then went to the import quarantine to check on the new cria there. As Kimberley have been a little impatient with the new boy we have put them in a separate room together. They were OK yesterday, and when we checked again today it was all fine, so we decided to release everyone into the outdoor quarantine area. That was a popular decision! Everyone jumped and ran everywhere in joy, and the cria ran back and forth in pure happiness. It is good to stretch the legs a little!